Den første bobilsommerferien

På dashbordet i bobilen står det 13. juli klokken 17, og utetemperatur på hele 27 grader. Utstyr til to ukers etterlengtet sommerferie er pakket, og vektkontrollen på Hafslund viser 3.495 kilo totalt. Endelig!

Vi krysser nok en gang grensen til Sverige over Svinesund. Etter halvannen times kjøring stanser vi ved Saxenhov badeplass nær Ljungskile. Her er det bare å få på seg badetøy i en fei og hoppe i sjøen. En times tid senere kjører vi videre, med følelsen av livsnytelse og smaken av sjøvann i munnvikene. Nærkontakten med naturen, samt en sterk og god feriefølelse, gjør at forventningene til de to kommende ukene stiger ytterligere. Nå har vi virkelig ferie, og det skal nytes og oppleves.

Tilbake bak rattet merker jeg raskt tørke i munnen. Vi kjører nok ikke langt, fordi tankene henger seg opp i bildet av den første iskalde feriepilsen som står og venter i kjøleskapet. Allerede etter en halvtime finner vi en flott plass nær kysten hvor vi kan fricampe den første natta. Parkering, frem med to campingstoler og et bord. Ferskt brød, litt pålegg og to enheter kald drikke. Dette er ferien sin det.

Overnatting i skjærgården

En hane galer i det fjerne. Vi våkner til lettskyet vær og 20 grader, etter å ha sovet dypt og godt i dobbeltsenga som er tverrstilt bakerst i Carthagoen. Veldig lite ferie er planlagt, men det er tre dager til den bestilte fergeturen fra Varberg til Grenå. Vi skal over til Danmark, kanskje besøke noen venner, kanskje slekt, kanskje en tur til Tyskland, men ingenting er endelig. Det er nettopp dette som er så bra med bobillivet, hvert fall for oss. Det å kunne reis uten for mange planer. Å kunne planlegge underveis, og endre etter vær, vind, lyst og behov. Vi har jo boligen med oss på fire hjul.

Nord før Göteborg, ytterst i havgapet ligger noen flotte øyer. De fleste når man med de gule gratisfergene som er en del av stamveinettet. Vi har hørt rykter om at flere båtmarinaer har tilrettelagt opplagsplassene til bobilplasser om sommeren. En genial ressursutnyttelse. Steder vi kan parkere på, og koble oss til strøm. Så finnes det også dusjer, toaletter og ulike tjenester som er tilrettelagt for gjestebåter i havna. Her har de funnet et tilleggsmarked i bobilene, verdt en slant.

Vi sykler tur rundt på Öckerö, Rörö og Hälsö, på stier, veier, svaberg og strender. Rundt 4 mil i variert landskap, med terrengsyklene som vi har med. Det å ha med sykler på bobilferie gjør at man får en mye større rekkevidde. Det gjør også at man ikke nødvendigvis må finne en naturperle eller super plass å overnatte på. Men denne gangen fant vi en perleparkering bare 4 meter fra sjøkanten.

Århus i tropevarme

Turen går videre med shopping i Göteborg og en behagelig badedag på stranda i Varberg, før vi kjører ombord på fergen til Danmark. Innseilingen til Grenå er i solnedgangen, hvor selv den store vindmølleparken blir vakker. Vi parkerer litt over midnatt i et skogholt for noen timers søvn gjennom en klam tropenatt. I Danmark er dette ikke helt innafor. Bobiler kan ikke parkere og fricampe på samme måte som i Norge og Sverige. Vi passer alltid på å vise hensyn til omgivelser og ikke erte på oss noen. Allerede før klokken 7 er vi på veien igjen.

I Århus opplever vi både Den Gamle By og ARoS Kunstmuseum. Vi er begge begeistret for dansk design, og finner dette veldig interessant. Dessuten er det helt sant at det er herlig å være norsk i Danmark. De er gjestfrie, hyggelige og glade i å prate med nordmenn. Da får de oss selvsagt til å legge igjen litt penger også. Makstemperaturen denne dagen er hele 33 grader, så det er viktig å huske på væskeinntaket. Når bilen står trygt parkert, og vi er to bobilførere på tur, så smaker en Tuborg selvsagt like godt som i reklamen – hver gang.

Spontane besøk og treff

De første feriedagene nyter vi i eget selskap. Men sosiale som vi egentlig er, kommer vi i kontakt med noen venner som er på båtferie. De ligger i båthavna Ballen på østsiden av Samsø. Denne danske ferieøya ligger midt mellom Jylland og Skjelland. Her får vi høre at vi kan parkere på brygga og gjøre avtale med havnekapteinen – hvilket vi gjør. Men etter en natt hvor vi føler blikk og kremting fra båtferierende, flytter vi oss. Det er en campingplass like ved, og danskene forventer at vi forholder oss til deres litt strammere regime for bobiler enn i Norge.

Vi bader, spiser og koser oss med bryggeseilas i båten til våre venner. Etter 20 år med seilbåt trodde vi kanskje at vi skulle savne det. Men absolutt nei! Bobillivet virker mye likt båtlivet, bare at rekkevidden er større – og at den er til lands.

Deretter tar vi kveldsfergen over til Kalundborg på Skjelland. Fergerederiene i Danmark tar seg godt betalt, noe vi merker enda hardere på pungen når vi ferdes i bobil. Men pytt, sann, det er jo ferie. Ferden går videre til slekt i sommerhus på nordspissen av Skjelland, på Dronningmølle. Der står vi jo gratis. Og vi belaster heller ikke vertskapet i og med at vi har medbragt soverom.

Plutselig ringer noen venner som er på vei hjem fra Tyskland i bilen, og lurer på hvor vi er. Det klaffet så bra at vi kunne by på overnatting for dem i senkesenga foran i bobilen. Spontant, fleksibelt og enkelt. Slikt kan du vel egentlig bare få til når du er så heldig å ha bobil, tenkte vi.

Beste sommervær på lenge

En fordel med å ha bobil, er at du kan kjøre dit det er godt vær. Den nordiske sommeren er på sitt beste, men i Tyskland regner det endel. Derfor kansellerer vi enkelt tanken om å dra ti Tyskland denne sommerferien. Vi tar heller fergen over til Sverige igjen sammen med vennene som var på vei nordover i bil. Deretter skilles våre veier, og vi camper og bader ved de enorme strendene ved Falkenberg. Temperaturene ligger mellom 23 og 29 grader, og livet leker.

Deretter kjører vi nordover til Marstrand, hvor vi sykler, bader, spiser og nyter skjærgårdslivet igjen. Så setter vi kursen mot Trollhättan og treffer noen likesinnede bobilvenner. Plutselig er vi tre bobilpar fra Sarpsborg, to Carthagoer og en Malibu (lages også av Carthago). Det blir en golfrunde og noen lange kvelder med utveksling av kunnskap og erfaringer fra bobillivet, noe som er spesielt nyttig for oss ferskinger.

Så inviterer vi noen slektninger til å overnatte helgen sammen med oss i bobilen. De kommer kjørende i personbil, og vi møtes på den supre bobilplassen på Spiken ved Vänern. Der har de en fantastisk fiskerestaurant som serverer bare ferskvannsfisk, i gourmetklasse. Nyfanget og fersk fra den digre innsjøen som er Sveriges største. Vi spiser Gjørs og Abbor, og skryter av bobil som ferieform og trolig den beste sommeren i manns minne.

Hjemme på gårdsplassen parkerer vi etter 16 netter på tur, og 1.500 kjørte kilometer. Konklusjonen er: Hvorfor kjøpte vi ikke bobil tidligere?